...

Tungebånd og myofunksjonell terapi

Tungen spiller en avgjørende rolle, ikke bare når det gjelder å smake mat, men også for flere aspekter av munnhelsen og funksjonen vår. Et område som har fått økende oppmerksomhet er tungebåndet. Tungebåndet, eller frenulum linguae, er den smale stripen av vev som fester tungen til bunnen av munnen.

Noen ganger kan det oppstå problemer med tungebåndet som kan påvirke funksjonen av munnen. Dette kalles ofte «stramt tungebånd» eller «ankyloglossi». En person med stramt tungebånd kan oppleve vanskeligheter med å bevege tungen fritt, og det kan påvirke forskjellige aspekter av munnfunksjonen, inkludert tale, svelging, amming, og til og med utvikling av bitt og luftveier hos barn. Av og til kan tungen være stram uten at det er tegn til et stramt fremre bånd. Da har man et stramt «bakre tungebånd», dette er fibre inne i tungen som begrenser bevegeligheten.

Myofunksjonell terapi (OMFT) er en tilnærming som har blitt stadig mer brukt for å håndtere stramt tungebånd og for å forbedre munnfunksjonen. Denne terapiformen fokuserer på å trene og styrke musklene i ansiktet og munnen. Når det gjelder stramt tungebånd, kan myofunksjonell terapi bidra til å løsne og forbedre bevegelsen til tungebåndet.

Myofunksjonell terapi innebærer vanligvis spesifikke øvelser og teknikker som er rettet mot å forbedre muskelstyrken og koordinasjonen i tungen, leppene, og kjeven. Terapeuten veileder pasienten gjennom disse øvelsene for å sikre riktig utførelse og gradvis forbedring over tid.

For babyer med stramt tungebånd kan problemet ofte påvirke amming. Myofunksjonell terapi kan hjelpe både mor og baby ved å adressere stramt tungebånd og hjelpe babyen med å gi barn og mor en god start på livet sammen. Spesielt for barnet vil det kunne ha flere helsekonsekvenser av ikke å kunne amme optimalt.

Det er viktig å merke seg at myofunksjonell terapi ikke bare er relevant for barn, men også for voksne med stramt tungebånd eller andre munnhelseproblemer. For eksempel kan voksne oppsøke denne terapiformen for å redusere symptomer på TMD (kjeveleddsdysfunksjon), snorking eller søvnapné.

Mange mødre opplever ammingen som utfordrende. Det kan være smertefullt for mor, eller at spedbarnet har mange, men korte måltider. Mor kan også oppleve infeksjoner. Kanskje lekker det også melk gjennom munnvikene på barnet, dårlig grep, trøtt, svelger mye luft, magesmerter, blemmer på leppene, reflux, svak vektøkning og så videre. 

Da blir det fort ønskelig at barnet heller får flaske, men amming med morsmelk har mange fordeler som en flaske ikke kan erstatte. Morsmelk er skreddersydd for å møte spedbarnets ernæringsbehov, og det inneholder en kompleks blanding av antistoffer, enzymer og næringsstoffer som styrker barnets immunsystem og beskytter mot infeksjoner. Den optimale sammensetningen av næringsstoffer i morsmelk fremmer også sunn vekst og utvikling av barnets organer, spesielt hjernen. I tillegg bidrar amming til å styrke båndet mellom mor og barn gjennom hudkontakt og øyekontakt. Morsmelk er alltid tilgjengelig, riktig temperert og krever ingen forberedelser, noe som gjør amming praktisk for både mor og baby. Forskning indikerer også at amming reduserer risikoen for en rekke helseproblemer hos spedbarn, inkludert allergier, astma og overvekt. Kort sagt, amming gir en unik og uerstattelig start på livet for spedbarn.

Det er tungens midtre del som presses opp i ganen med brystvorten i munnen. Om tungen presses helt tett opp mot ganen, skapes et vakuum som gjør det enkelt for barnet å få i seg morsmelk. Et stramt tungebånd kan hemme denne funksjonen.

Når det gjelder stramt tungebånd hos spedbarn, gjelder det å utrede og behandle dette så tidlig som mulig. Som det fremkommer på forskningen i bildet over; er det 300% sjanse for at stramt tungebånd fører til flaske fremfor amming. Jo lengre man venter, jo større sjanse for flaske og smerter hos mor: Etter 6,5 dager brukte 3,4% av barn flaske og 85% av mødre hadde smerter i brystvortene sine. Etter 9,7 dager brukte 17,4% av barn flaske og 97% av mødre opplevde smerter.

Et stramt tungebånd kan være vanskelig å oppdage hos spedbarn, det går derfor veldig ofte uoppdaget hen. Så å si alle tungebånd går i arv. Det er ofte av mor eller far oppdager at de selv har et stramt tungebånd når barnet utredes. Dersom du opplever noen av symptomene over, ta gjerne kontakt med oss. 

Hvordan kan munnpusting påvirke et barns søvn? 

Og hva bør en forelder gjøre hvis barnet puster gjennom munnen?

Munnpusting er når barnet har leppene adskilt for å puste, fremfor å bruke nesen. Dette er tegn på et problem der kroppen må justere seg for å puste klart. Det signaliserer et vekst- og utviklingsproblem, spesielt for vekst og utvikling av kjevene og bittet.

Munnpusting er en konsekvens av blant annet stramt tungebånd, allergier, forstørrede mandler, tette bihuler, nesetetthet fra infeksjon eller søvnapné.

Hvorfor skjærer/gnisser noen barn tennene om natten?

Det er veldig ofte at behandlere forteller at gnissing går over av seg selv, eller at det er uskyldig. Nyere kunnskap viser at dette er langt mer sammensatt og bør behandles.

Tanngnissing sliter ned tennene, og bidrar til smerter i hode og kjeve. Et barn kan ha flere grunner til å gnisse tenner, men som oftest er årsaken enten knyttet til nervesystemet eller luftveiene.

Hos voksne og ungdommer kan en såkalt bittskinne være aktuelt om natten. Da beskyttes tennene. Men for mindre barn der mye vekst foregår og tenner skiftes ut støtt og stadig, er ikke dette ideelt.

Veldig ofte kan alt dette skyldes et stramt tungebånd, som bidrar til munnpusting. Når barnet sover kan tungen falle bakover og redusere mengden frisk luft som kommer inn. Som en reaksjon på dette, vil barnet gnisse tenner for å frigjøre plass for mer luft.

Stramt tungebånd, eller leppebånd, kan føre til unormal bevegelse eller posisjon av leppe og tunge som påvirker barnets utvikling. Et barn kan uttale visse ord feil fordi det avhenger av at tungen posisjonerer seg riktig i munnen for å si disse ordene. I tillegg kan et barn ha et unormalt svelgemønster fordi leppene kanskje ikke kommer sammen, eller tungen kanskje ikke kan flytte maten effektivt rundt.

Hver del av munnen fungerer sammen på sin helt unike måte!

Om du oppdager at barnet gnisser, anbefaler vi at du tar kontakt med oss for å utrede årsaken. Gnissing er ikke så uskyldig som man før trodde.

Tannleger og helsepersonell har i økende grad begynt å utforske sammenhengen mellom kjeveleddsdysfunksjon (TMD), søvnapné og stramt tungebånd. Disse tre tilstandene kan være mer sammenkoblet enn man først trodde.

TMD innebærer smerter og problemer i kjeve, ansikt og hode. Mange som lider av TMD opplever symptomer som smerte ved tygging, klikkelyder i kjeven, hodepine, gnissing, svimmelhet og til og med øresmerter. Årsakene til TMD er varierte, og en av de nylig oppdagete sammenhengene er til søvnapné.

Søvnapné er en søvnforstyrrelse der pusten gjentatte ganger stopper og starter under søvn. Denne avbrutte pustingen kan føre til nedsatt oksygenopptak, svekket søvnkvalitet og potensielt alvorlige helseproblemer. Forskning indikerer at det kan være en sammenheng mellom TMD og søvnapné, spesielt når det gjelder luftveisobstruksjon og nedsatt muskelfunksjon i kjeven og halsområdet.

I tillegg har stramt tungebånd blitt en annen bit av denne komplekse puslespillet. Et stramt tungebånd kan påvirke både munn og kjeve. Det kan også påvirke luftveisfunksjonen.

Behandlingen kan variere, men inkluderer ofte en kombinasjon av flere behandlingsformer og ulike fagdisipliner. Typisk må tannlege og kiropraktor/fysioterapeut samarbeide. Nova-Dental har faktisk begge deler og kan utføre denne behandlingen helt optimalt. I tillegg har vi en myofunksjonell terapeut. Sammen kan vi behandle nesten alle kombinasjoner og årsaker til TMD, søvnapné og tungebånd. Vi forstår betydningen av å identifisere årsaken, og å behandle denne på en skreddersydd og målrettet måte.

Dersom du har smerter i kjeve, ansikt eller nakke, lyder i kjeven, øresmerter, stram og stiv muskulatur i hals, nakke og ansikt, snorker, har søvnapné, er trøtt på dagtid, eller har stramt tungebånd – anbefaler vi å ta kontakt med oss for hjelp. Disse plagene kan faktisk behandles.

Det er ikke uvanlig å ha stramt leppebånd om man også har stramt tungebånd.

Det kan være utfordrende å vurdere om leppebåndet er stramt nok til å trenge behandling. Noen faktorer som bør vurderes er om barnet har ammeproblemer, eller problemer med å «brette ut» ut leppen over brystvorten. Dersom man løfter opp overleppen og leppebåndet blekner (blir hvitaktig) eller uanstrengt ikke klarer å dekke neseborene, kan det være behov for behandling. Etterhvert som barnet blir eldre, vil man kunne oppdage åpenbart ubehag eller smerter når man løfter opp overleppen, at barnet ikke vil spise med fortennene (eller få mat i nærheten av leppebåndet) og derfor heller biter og spiser på sidene. Det kan være vansker med å pusse fortennene i overkjeven, større risiko for at mat samler seg i dette området og risiko for å få hull (karies). Et eller flere av disse funnene kan tyde på et stramt leppebånd.

Det er også en stor faglig diskusjon angående stramt leppebånd og mellomrom mellom fortennene. Ved store mellomrom og tykke leppebånd, kan behandling av leppebåndet redusere mellomrommet.

Tradisjonelt sett har leppebånd vært inndelt i Kotlow klassifiseringen, denne forteller hvor leppebåndet er festet, men sier lite om hvor stramt eller funksjonelt det er:

Likevel vil grad 3 og 4 som oftest kunne være stramme og funksjonsbegrensende.

Om du som voksen, eller barnet ditt, opplever noen av disse problemene, kan det være behov for vurdering.

Ansatte

behandlinger i året

behandlet med tannlegeskrekk

behandlingsrom

Seraphinite AcceleratorOptimized by Seraphinite Accelerator
Turns on site high speed to be attractive for people and search engines.